Mer oppdateringer

Jeg er enda i Kina. I dag kom de offesielle papirene hit til meg på rommet. Guidene kom med dem. Bildet over viser inngangen til hotellet vi bor på. Bildet under er fra "Den himmelske fredsplass" med bilde av Mao. Vi har sett en masse her. I har har vi vært på en broderifabrikk der jeg fikk kjøpt en tradisjonell drakt til lillejenta. Vi var også å gikk tur i en park. Veldig trivelig.
Ser at noen lurer på temperaturer her vi er. Da vi var i Beijing var det ca 9 grader. Kinesere er livredd "kulden" og de kler seg selv i masse klær når det er 8 grader. Barna er helt inntullet. Derfor var det mange som gikk godt kledd da vi var ved den "kinesiske mur" Vi var også godt kledd fordi guiden vår sa at det var kaldt. Jeg for min del var ufattelig varm hele tiden. Her vi er nå, i Changsha er det ca 17 grader. Da jeg fikk lillejenta hadde de til tross for temperaturen kledd jenta i følgende: undertøy (genser og bukse), ulltøy (ullgenser og ullbukse), tykk jakke (type vinterjakke vi bruker i Norge når det er minusgrader) og en penere jakke utenpå der. Så det er ikke så kaldt som det ser ut til. Det er bare tåke og folk som kler seg godt.

Kinesere er forresten veldig hjelpsomme. De vet ikke hva godt de kan gjøre for en. Jeg gikk meg en kveldstur ute med lillejenta. Uansett hvor jeg gikk så hjalp folk meg hvis jeg strevde med vogna . Skulle jeg inn i en butikk strømmet de til og holdt opp døra.
Forøvring får jeg masse oppmerksomhet her i Kina når jeg kommer vandrende med et lite "kinabarn" i vogna. Kineserne synes det er veldig spennende, især når jeg i tillegg er blond. De er nyskjerrig med hyggelig når de kommer bort til vogna. :O)

Nei, nå skal jeg legge meg sammen med lillejenta mi.

"Ammetåke" eller no

I går ble jeg Mamma og mannen Pappa til ei nydelig lita jente, og siden har ikke hjernen min fungert helt. Så jeg tror det må være ammetåke eller noe. Vel, dagen i går gikk utrolig fort. Det var så mye følelser, og så mye som skjedde at jeg rett og slett ikke hadde ord. Jeg kunne derfor ikke skrive noenting. Men i dag kan jeg iallefall beskrive det som skjedde i går.
Klokken 09,30 møtte vi hele gruppen på et konferanserom i 23 etasje her på hotellet som for øvrig er et luksushotell. Der skrev vi under på de første dokumentene. I tillegg samlet guidene våre inn noen kopier av papirene vi skulle ha med hit til Kina. Etter dette møtet ble vi kjørt med buss til kontoret der barna skulle leveres ut. Da vi kom dit hadde jeg skikkelig mageknip. Jeg var utrolig nervøs. VI tok heisen opp til 3 etg tror jeg. Da heisdøren gikk opp, slo barnegråt i mot oss. Min første reaksjon var; -stakkars lillevenne til Mamma. Hvor er hun. Hun gråter sikkert hun og. Da vi kom inn var det mange andre der som hadde fått sine barn, og til tross for barnegråt var det utrolig mye glede i rommet. Mageknipen forsvant, og en stor glede fylte hjertet mitt da jeg så at andre foreldre gråt av glede der de satt sammen og studerte sitt nye barn. Bilder ble tatt og jeg hørte at folk ble gratulert. Alle disse menneskene som allerede var der dro da vi kom. Vår gruppe fikk beskjed om å vente. Like etterpå kom guidene og sa at nå var barna våre kommet. Det var bare vår gruppe i rommet. Ikke før jeg hadde snudd meg, kom de mend første barnet til det første paret. Paret ble spurt om de kjente igjen barnet. Stort sett alle gjorde det. Så ble papiret paret hadde med seg sjekket opp mot papirene til barnet slik at de viste at det var rett barn. Tårene mine trillet da jeg så de andre i min gruppe fikk sine barn. Før jeg viste ordet av det som de med lillejenta mi. Jeg kjente henne igjen med en gang. Jeg ble også spurt om jeg kjente henne igjen, og samtidig som jeg svarte ja, tok jeg henne bare. Så for min del ble papirene mine sjekket etter at jeg hadde tatt min lille datter. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente. Lillejenta mi gråt litt, men hun roet seg. Da hadde hadde fått barna sine dro vi med buss til hotellet igjen. På turen til hotellet var lillejetna mi sovnet av. Så jeg bar et sovende barn ut av bussen. Vi fikk slappet av litt på hotellet i noen timer. SÅ bar det tilbake igjen på det samme kontoret for den formelle underskrivingen. Først ble jeg og lilljenta tatt bilde av. SÅ var jeg til intervjuv der det også ble tatt fotavtrykk av jenta mi og fingeravtrykk av meg. Jenta mi viste forøvring et perfekt temprement da vi skulle ta fotavtrykket. Intervjuveren sa: -this is a strong litle girl. Vel, etter intervjuvet bar det til noen som lignet en liten rettsal der noen menn i dress gikk rundt og sjekket våre papirer og tok inn det viktigste skjemaet, nemlig sjemaet som sier hvem vi skal adoptere. Etter dette var det hele over. Adopsjonen var gjort, og vi dro på en barneutstyrsbutikk. Utrolig, men sant. Men det hadde seg slik at mange måtte ha melkepulver og slike ting, så vi måtte bare innom. Etter dette var det middag på hotellet. Så folkens, dette var gårdagen.

I dag har vi vært på et museum. I skivende stund sover lillejenta. Jeg har henne i min seng til tross for at de har satt inn en sprinkelseng her inne. Klokken er 23.19 her i Kina nå, og jeg skal legge meg sammen med min lille datter. Natta.

The great wall, Den kinesiske mur

I dag har vi først spist frokost. Det var en spennende affere. Nudler, eggerøre, kyllingpølse, varme grønnsaker, salater, brød i alle varianter, kaffe, te, masse jucievarianter...så mye greier til frokost som jeg aldri før har sett. Servitørene sprang rundt i kimonolignende uniformer med kaffe. Og de viste ikke hva godt de skulle gjøre for oss. Etter frokosten møtte vi guiden vår som fortalte om dagen og hva som skulle skje. Vi gikk i bussen, og vi kjøre mellom digre bygninger og mer fattige deler av Beijing til vi kom til en fabrikk som laget ting av en type materiale som er funnet i sjøen i Kina. Det var veldig mye vakkert der, men veldig dyrt. Men jeg angrer i skrivende stund på at jeg ikke fikk med meg et smykke til lillejenta mi. Et lite smykke som kunne minne henne om sitt opphav. Men jeg kan jo finne det en annen plass. Kineserne er jo svært så hjelpsomme.

I dag har vi først spist frokost. Det var en spennende affere. Nudler, eggerøre, kyllingpølse, varme grønnsaker, salater, brød i alle varianter, kaffe, te, masse jucievarianter...så mye greier til frokost som jeg aldri før har sett. Servitørene sprang rundt i kimonolignende uniformer med kaffe. Og de viste ikke hva godt de skulle gjøre for oss. Etter frokosten møtte vi guiden vår som fortalte om dagen og hva som skulle skje. Vi gikk i bussen, og vi kjøre mellom digre bygninger og mer fattige deler av Beijing til vi kom til en fabrikk som laget ting av en type materiale som er funnet i sjøen i Kina. Det var veldig mye vakkert der, men veldig dyrt. Men jeg angrer i skrivende stund på at jeg ikke fikk med meg et smykke til lillejenta mi. Et lite smykke som kunne minne henne om sitt opphav. Men jeg kan jo finne det en annen plass. Kineserne er jo svært så hjelpsomme.

Etter besøket på fabrikken kjøre vi til "den kinesiske mur" eller "the great wall" som de også kaller det. Det var en fantastisk opplevelse. Vi hadde en fantastisk guide med oss som kunne fortelle masse om Den kinesiske mur. I området var det butikker som solgte diverse ting. Det var utsikt over store deler av muren som strekker seg laangt, langt!

Enda mer bilder.

Bilde nummer 1 er fra hotellet. Det er egentlig bilde nummer 2 og 3 også. Det lilla treet stod midt ved inngangen. I morgen skal vi til den Kinesiske mur.

Oppdatering.

Vi er kommet til Beijing. Vi kom hit i dag klokken 14.30, det vil si at man finner norsk tid ved å telle sju timer tilbake. Da vi kom på flyplassen var det masse kaos. Vi viste ikke helt hvor vi skulle gå, men gikk etter folkene. Og da kom vi til en kontrollør som skulle ha inn noen ark vi hadde skrevet på. Så kom vi til passkontrollen. Det ble nøye gransket av en meget mydig mann som likevel utstrålte et digert glis da jeg gikk. Da vi kom til bagasjebandet, kom bagasjen med en gang.

Jeg så at noen av de andre i gruppen også fikk sin raskt. Vi fikk beskjed om at guidene ville stå ved utgang 5. Vi gikk så dit, men så ingen guide. Etter at jeg hadde fått brillene ned foran øynene isteden for oppå hodet, så jeg med et at det stod en hel rekke med mennesker som bar flagg og plakater med reisebyrået og Adopsjonsforum på. Vi gikk dit, og en av dem hadde listen med vårt navn på. De andre kom også etterhvert, og vi fikk hilst på. På bilde nummer 1 ser dere litt av hotellet. På bilde nummer 2 ser dere litt av hotellet. På bilde nummer 3 ser dere Beijings gater. På bilde nummer 4 ser dere guiden vår. En kjempedyktig dame. På bilde nummer 5 ser dere guidene som driver å får system på oss. Og det var litt av en jobb. :O)

Snøvær?

Dette er uværet i København. Kremt!

February 22 2007
Snowstorm?
This is the bad weather in Copenhagen. Hmmm!

I København

Vi er nå kommet til København. Flyet var forsinket fra Oslo på grunn av snø og vind. Men her er det ingen snø og vind og rullebanen var avbert. Nå skal vi spise middag. Flyet til Beijing går kl 21, men det har jeg vel sagt.

February 22 2007

In Copenhagen
We have now come to Copenhagen. The plane was late from Oslo because of snow and wind. But here there’s no snow and wind and the runway was bare. Now we’re going to have dinner. The plane for Beijing leaves at 9 pm, but I’ve said that probably.

På gardemoen

Nå er vi på gardemoen. Neste fly går 15.15

February 22 2007

At Gardermoen
Now we are at Gardermoen. Next plane leaves at 3.15 pm.

Litt forsinkelser

Jeg er sikkerhetssjekket. Litt forsinkelser. Flyet er 15 forsinket, men jeg går om bord nå snart.

February 22 2007

Jeg reiser tidligere.

Kommer med en liten oppdatering. I morges klokken 09.00 ringte disse effektive folkene i Adopsjonsforum. De sa at reisebyrået hadde ringt til dem og bedt dem booke oss på et tidligere fly slik at vi kunne bli booket på et tidligere fly til København. Det er uvær, ikke i Oslo og Bodø her vi reiser fra, men i Danmark og på sørlandet. Så adopsjonsbyrået vil ha oss avgåre nå med en gang. Så isteden for at vi skulle tatt et fly klokken 14.55, tar jeg nå et fly som går 12.40. Nå har jeg nærmest panikk, men jeg har satt meg ned med en kopp kaffe for å roe nerven. Hehe. Jeg har gått gjennom alle papirene jeg skal ha med, og jeg har litt pakking igjen. Men det er bare småtterier. Så folkens! NÅ DRAR JEG FAKTISK!

Farvel!

Nei, "farvel" hørtes trist ut.

Jeg sier HADEEE!

February 22 2007
Snowstorm?

I’m leaving earlier

Coming here with an update. This morning at 9.00 am, these efficient people at Adopsjonsforum called. They said that the travel agency had called them and asked them to book us on an earlier plane so that we could be booked on an earlier plane to Copenhagen. There’s bad weather, not in Oslo and Bodø where we’re going from, but in Denmark and in the south. So the adoption agency wants us off right away. So instead of taking a flight at 2.55 pm, I’m not taking a flight at 12.40 pm. Now I’m clost to panicking, but I’ve sat down with a cup of coffee to calm my nerves. Hehe. I’ve gone through all the papers I’m bringing, and I have some packing left. But those are just small things. So folks! NOW I’M ACTUALLY LEAVING! Farewell!

No, ”farewell” sounded sad. I say SO LOOOOOOOOONG!

I morgen drar jeg.

Ja, når er tiden snart kommet for at jeg skal reise til Kina. Det er helt utrolig. Den 22 februar kom kjempefort. Klokken er over midtnatt, så det er blitt den 22. Men jeg skal jo sove nå, og derfor blir det i morgen den 22 jeg reiser. Flyet går 14.55 til Oslo, og neste fly går til København, og det går i 18 tiden.

I kveld ringte først ei venninne som har adoptert fra Kina tidligere, og det var kjempekoselig. Hun ønsket meg lykke til på reisen. Mine svigerforeldre ringte også, og da var mitt dårlige humør som blåst bort. For jeg har nemlig vært i et veldig berg og dalbane humør i dag.

I formiddag satt jeg alene og tenkte kun på hvor høyt jeg kom til å savne begge to som blir hjemme når jeg drar. Til slutt var jeg så trist at jeg måtte kjøre meg en tur. Jeg endte opp på et kjøpesenter for jeg måtte handle noe der til reisen. Det var jo ikke måte på hvor mange som skal gis gave til i Kina. Men da jeg kom inn på kjøpesenteret ringte jeg mannen min og hadde bare en setning jeg ville si. Og den var som følger; -Jeg vil IKKE til Kina!
Det var ikke det at jeg ikke ville hente lilleprinsessa vår. Jeg ville bare ikke reise fra de jeg har her hjemme. Etter en lang samtale med min mann som alltid er beredt på å høre på mine klager, var jeg i et mye bedre humør. Jeg fikk handlet det jeg skulle. Men da jeg kom hjem igjen, dalte humøret på nytt. Men det ble som sagt mye bedre igjen etter to veldig koselig samtaler i kveld.

Jeg nevnte gaver, og det er gaver som barnehjemmet skal få. Og det er jo veldig greit og ikke minst rett synes jeg. Men noen hadde kjøpt gave til direktøren, til notarius, til andre på adopsjonskontoret og til eventuelle fostermødre. Jeg synes det kanskje var litt mye. SÅ vi rinte til Adopsjonsforum for råd der. Hun sa at det ikke var vanlig å gi til direktøren elelr adnre som jobber på kontorene, men man kunne jo kanskje kjøpe sjokolade eller noe til kontoret, mente hun.

Jeg fikk kjøpt to pakker med mange fargeblyanter til barnehjemmet. Jeg fikk også kjøpt en stor tegneblokk, en stor pakke med 100 ballonger, en stor pose twist og 5 små lommespeil med Snoopy på som jeg skal gi til barnehjemmet. Til fostermor som har tatt seg av prinsessa en stund kjøpe jeg en billig med god parfyme. Til kontoret kjøpe jeg en eske konfekt. Jeg har enda en eske konfekt som jeg ikke vet hva jeg skal med. Kanskje spiser jeg den selv før jeg reiser av ren spenning i påvente av flyreisen. Hehe.

Nei nå må jeg jammen sove.

Tsk! Det er meldt 8 grader i Beijing på fredag og 18 grader i Changsha på søndag når vi kommer dit. Deilig!

February 21 2007
Tomorrow I’m leaving.
Well, now the time is soon come for me to go to China. It’s totally incredible. February 22 came very fast. It’s past midnight, so it’s now the 22nd. But I will sleep now, and therefore it’s tomorrow the 22nd I’m going. The plane leaves at 2.55 pm for Oslo, and the next flight goes to Copenhagen, and that leaves at about 6 pm.This evening, first a friend who has adopted from China before called, and it was so nice. She wished me good luck on the trip. My in-laws called too, and then my bad mood was like blown away. Because I’ve been in a roller-coaster mood today.This morning I was sitting alone and only thinking of how much I’d miss the two who are staying back home when I leave. Finally I was so sad I had to go for a ride. I ended up at a mall because I had to buy something there for the trip. There was no end to how many you have to give a gift to in China. But when I came into the mall I called my husband and had only one sentence I wanted to say. And it was as follows, - I DON’T want to go to China!
It wasn’t that I didn’t want to pick up our little Princess. I just didn’t want to leave those I have here at home. After a long conversation with my husband who is always ready to listen to my venting, I was in a much better mood. I got what I had to buy. But when I came home again, my mood went down anew. But like I said, it was much better again after two very nice calls tonight.I mentioned gifts, and that’s gifts that the asylum is getting. And that’s great and not to mention right I think. But someone had bought gifts for the director, to Notarius, to others at the adoption agency and to any foster mothers there might be. I think that was maybe a little much. So we called Adopsjonsforum for advice there. She said that it wasn’t usual to give to the director or others working at the offices, but one could perhaps buy chocolate or something for the office, she said.I bought two packets with many colour crayons for the asylum. I also bought a big drawing pad, a big packet with 100 balloons, a big bag of Twist and 5 small pocket mirrors with Snoopy on that I’m going to give to the asylum. To the foster mother who has taken care of the princess, I bought a cheap but good perfume. For the office I bought a box of candy. I have yet a box of candy which I don’t know what I’m going to do with. Maybe I eat it myself before I go of pure excitement awaiting the trip. Hehe.No, now I should really sleep.Tsk! It’s been forecast 8 degrees in Beijing on Friday and 18 degrees in Changsha on Sunday when we get there. Lovely!

Pakking

Jeg burde vel starte pakkingen i løpet av helgen. Det er jo masse man skal huske på. Det er 9 dager til jeg får møte prinsessa nå, og 5 dager til jeg reiser.

Lekedilla

Siden jeg skal være leeenge borte fra Lillegutt snart, så har vi kosa oss på lekedilla i dag. Det er et veldig bra anlegg.

February 17 2007
Packing
I should start pakkingen during this weekend. There are so many things to remember. It’s 9 days left until I get to meet the Princess now, and 5 days until I leave.

”Play mania”
Since I’ll be away looooooong from Little Guy soon, we’ve enjoyed ourselves at ”play mania” today. That’s a really good facility.

Det er ikke alt man forstår.

I dag kom endelig rekommandertsendingen fra adopsjonsbyrået med passene som har fått limt inn et visum inni seg. Dessuten kom "notice of coming to china for adoption affairs" med bilde av lilleprinsessa på og allting. Dette og passeene skulle jo kopieres i 4 eksemplarer og de skulle være godkjent av Notarius publicus?! og greier. Snakker om tungvindthet altså. Jeg hadde fått beskjed fra mannen at Notarius fantes hos tingretten, så jeg troppet opp der med Lillegutt på slep. Etter å ha foret han, Lillegutt altså med en eske rosiner, så startet jeg arbeidet. Hvem var Notarius, hvor var "han" hen? Det viste seg at damen bak skranken kunne stemple med at dette var godkjent av Notarius og at det var rette kopier av orginal. Så etter en stund som for meg og Lillegutt syntes å være en evighet, ble vi ferdig. Med 4 kopier av passene, visumene, fullmakten og gudhvethva, dro vi ut. Lillegutt synes dette var en "trasig" aktivitet med heisen var cool synes han. Vel, etter at vi hadde vært der, dro vi på et kjøpesenter. Jeg måtte jo kjøpe bittelitt til begge småingene egentlig. Det ble leker og klær til begge to. Lillegutt sleit litt med å finne seg noe. Han fikk forbud hos Mammaen mot Sabeltanneffekter og da viste han verken ut eller inn. Men han valgte seg Playdoh-deig og en liten kiste som han mente var en skattekiste. Vel, det er vel egentlig en Sabeltanneffekt, men sannheten er at dette var en Ole Brum matboks, men i Lillegutts øyne var dette en kiste, så da var det jo greit. Prinsessa fikk seg noen aktivitetsleker. Jeg, som pedagog jeg er tenkte litt på at Prinsessa er litt "underutviklet" og fant derfor ut at leker for litt mindre barn kunne være noe. Fant en sak som man kan trykke på og skru på, så skjer det forskjellige ting når man trykker eller skrur. Jeg fikk også kjøpt en pakke med grøtpulver. EN grøt som Lillegutt spiste til langt opp i 2 årsalder. Han likte den kjempegodt. Jeg kjøpte bleier i lange baner og glass med middager.

Psst: Jeg fant en kjole på salg i dag. 70 kr kostet den, og den var rosa. Det er 8 dager igjen til vi reiser.

February 14 2007
Det er ikke alt man forstår.
Today the registered mail from the adoption agency with the passports who had got a visa glued into them finally came. Moreover came "notice of coming to China for adoption affairs" with a picture of the Princess and everything. This and the passports were to be copied in 4 copies and they were to be approved by Notarius publicus?! and stuff. Talk about bureaucracy. I had found out from my husband that Notarius was at the town court, so I went there with Little Guy in tow. After having feeded him, Little Guy that is, with a packet of raisins, I started the job. Who was Notarius, where was ”he”? It turned out that the lady behind the counter could stamp with that this was approved by Notarius and that they were true copies of the original. So after a while which for me and Little Guy seemed to be an eternity, we were done. With 4 copies of the passports, visas, the power of attorney and God knows what, we went out. Little Guy thought this was a “boring” activity but the elevator was cool he thought. Well, after we had been there, we went to a shopping center. I had to buy a little to both the wee ones really. It was toys and clothes for them both. Little Guy worked a little to find something. He got a veto from the Mom against Sabeltann-things and then he didn’t know what to do. Bu the chosen Playdoh-deig and a little coffin that he meant was a treasure coffin. Well, that’s really a Sabeltann thing, but truth was that this was a Winnie-the-Pooh food box, but in Little Guy’s eyes this was a coffin, so then that was great. The Princess got some activity toys. I, being the teacher I am was thinking that Princess is a little underdeveloped, and found that toys for somewhat smaller children could be something. Found a thing that you can press and screw on, and different things happen when you press or screw.. I also bought a packet of porridge powder. A porridge that Little Guy ate until he was well over 2 years old. He loved it. I bought diapers galore and jars with dinners.Psst: I found a dress on sale today. It costed 70 kr, and it was pink. It’s 8 days left until we leave.

Et koselig besøk før reisen

I går var Lillegutt og jeg på besøk hos et koselig par som har adoptert fra Kina for 2 år siden. Det var et kjempekoselig besøk, og utrolig godt å ha kontakt med andre som allerede har vært i Kina. Den lille jenta deres blir 3 år i april, og jeg håper og tror at vi får kjempe god godtank framover. I dag er det 10 dager til jeg reiser og 13 dager til jeg får møte lilleprinsessa mi. Jeg gleder meg sånn. Jeg fatter ikke hvordan jeg skal holde ut i Beijing de dagene før jeg får hentet henne. Når jeg tenker meg om går dagene sikkert fort i Beijing. Har fått høre at på fredagen har de middag og underholdning på kvelden. På lørdagen skal vi på den Kinesiske mur. Søndag reiser vi til hovestaden i Hunanprovinsen, og mandagen kommer de med de skjønne små. Så skal vi være noen dager i Hunanprovinshovedstaden før turen går tilbake til Beijing igjen. Gleder meg, gleder meg, gleder meg. Jeg må nå snart starte pakkingen. Jeg må kjøpe bleier faktisk. De anbefaler at man tar bleier med seg siden Kinesiske barn ikke bruker bleier.

February 12. februar 2007
A nice visit before the trip
Yesterday Little Guy and I went to visit a nice couple who adopted from China 2 years ago. It was a lovely visit, and wonderful to have contact with others who have already been to China. Their little girl turns 3 years old in April, and I hope and believe we’ll get very good support in the future. Today it’s 10 days left until I leave and 13 days until I get to meet my little princess. I’m looking forward to it so much. I can’t understand how I’ll put up in Beijing the days before I pick her up. When I think of it, the days will surely go by fast in Beijing. Have heard that on the Friday there’s a dinner and entertainment in the evening. On Saturday we’re to go to the Chinese Wall. On Sunday we go to the capital of the Hunan province, and Monday they come with the beautiful little ones. Then we’ll be a few days in the capital of the Hunan province before the trip goes back to Beijing again. Looking forward to it, looking forward to it, looking forward to it. Soon I’ll have to start packing. I actually have to buy diapers. They recommend that you bring diapers since Chinese children don’t use diapers.

Nå har jeg nedtelling

Det er en stund siden sist jeg skrev i denne bloggen. Det er ventettid for tiden og jeg har brukt tiden til skolearbeid, arbeid på jobbene mine og strikking av tovatøfler til både Lilleprinsen og Lilleprinsessa. Så tiden går egentlig fort nå, og det er i morgen bare 14 dager til vi reiser. Det er 17 dager til jeg får møte Lilleprinsessa vår. Jeg gleder meg sånn.

I går fikk jeg beskjed på mail at passene med visumet kommer rekomandert i posten i de nærmeste dagene. Det fungerer slik at visumet blir klistret inn i passet. Så derfor har vi vært nødt til å sende inn passet til den Kinesiske ambasade.

Vi, jeg og min mor reiser altså den 22 februar med fly til Oslo som går herfra ca klokken 15.30. Så går det slag i slag fra Oslo til København, fra København til Beijing. Den siste delen av turen, turen fra København til Beijing tar rundt 9-10 timer. Jeg har ordnet meg med masse bøker og lydbøker og musikk til turen. Dessuten har jeg tenkt å skravle med min mor også. Hehe. Så vi skal nok få tiden til å gå. Når vi så kommer til Beijing er det morgen der. Tror klokken vil være rundt 10.00, Kinesisk tid, altså 04.00 på natten vår tid. Så jeg tror så definitivt ikke at jeg skal ringe mannen for å fortelle at jeg er framme. Vi skal være i Beijing fram til søndagskveld. Da drar vi til hovedstaden i Hunanprovinsen. Så på mandagsmorgen skal vi til et adopsjonssenter der vi får hentet lillesnusket. Så skal vi være i denne hovestaden i 4 eller 5 dager til vi reiser til Beijing igjen. Vi blir i Beijing til den 7 mars. 8 mars er vi hjemme.

Mer kommer senere..........

February 7 2007
Now I’m having a countdown
It’s been a while since I last wrote in this blog. Right now it’s waiting time and I’ve used the time for school work, work at my jobs and knitting slippers for both Little Prince and Little Princess. So time is really going fast now, and tomorrow it’s only 14 days until we go. It’s17 days until I get to meet our Little Princess. I’m so looking forward to it.Yesterday I was notified by e-mail that the passports with the visas will be coming by registered mail in the next few days. The way it works is that the visa is glued into the passport. That’s why we’ve had to send the passport in to the Chinese embassy.We, I and my mother are leaving on February 22 with a flight to Oslo which leaves from here at about 3.30 pm. Then it will be one flight after the other from Oslo to Copenhagen, from Copenhagen to Beijing. The last part of the trip, the trip from Copenhagen to Beijing takes about 9-10 hours. I’ve arranged a lot of books and recorded books for the trip. Moreover I’m going to talk a lot with my mother too. Hehe. So we’ll get time to pass. When we come to Beijing it will be morning there. I think the time will be 10 am Chinese time, that’s 4 am our time. So I definitely don’t think I’ll call my husband to tell him I’m there. We’ll be in Beijing until Sunday evening. Then we’ll go to the capital of the Hunan province. Then Monday morning we’re going to an adoption center where we pick up the wee one. Then we’ll be in this capital in 4 or 5 days until we go to Beijing again. We’ll be in Beijing until March 7. On March 8 we’ll be home.More will come later............