I morgen drar jeg.

Ja, når er tiden snart kommet for at jeg skal reise til Kina. Det er helt utrolig. Den 22 februar kom kjempefort. Klokken er over midtnatt, så det er blitt den 22. Men jeg skal jo sove nå, og derfor blir det i morgen den 22 jeg reiser. Flyet går 14.55 til Oslo, og neste fly går til København, og det går i 18 tiden.

I kveld ringte først ei venninne som har adoptert fra Kina tidligere, og det var kjempekoselig. Hun ønsket meg lykke til på reisen. Mine svigerforeldre ringte også, og da var mitt dårlige humør som blåst bort. For jeg har nemlig vært i et veldig berg og dalbane humør i dag.

I formiddag satt jeg alene og tenkte kun på hvor høyt jeg kom til å savne begge to som blir hjemme når jeg drar. Til slutt var jeg så trist at jeg måtte kjøre meg en tur. Jeg endte opp på et kjøpesenter for jeg måtte handle noe der til reisen. Det var jo ikke måte på hvor mange som skal gis gave til i Kina. Men da jeg kom inn på kjøpesenteret ringte jeg mannen min og hadde bare en setning jeg ville si. Og den var som følger; -Jeg vil IKKE til Kina!
Det var ikke det at jeg ikke ville hente lilleprinsessa vår. Jeg ville bare ikke reise fra de jeg har her hjemme. Etter en lang samtale med min mann som alltid er beredt på å høre på mine klager, var jeg i et mye bedre humør. Jeg fikk handlet det jeg skulle. Men da jeg kom hjem igjen, dalte humøret på nytt. Men det ble som sagt mye bedre igjen etter to veldig koselig samtaler i kveld.

Jeg nevnte gaver, og det er gaver som barnehjemmet skal få. Og det er jo veldig greit og ikke minst rett synes jeg. Men noen hadde kjøpt gave til direktøren, til notarius, til andre på adopsjonskontoret og til eventuelle fostermødre. Jeg synes det kanskje var litt mye. SÅ vi rinte til Adopsjonsforum for råd der. Hun sa at det ikke var vanlig å gi til direktøren elelr adnre som jobber på kontorene, men man kunne jo kanskje kjøpe sjokolade eller noe til kontoret, mente hun.

Jeg fikk kjøpt to pakker med mange fargeblyanter til barnehjemmet. Jeg fikk også kjøpt en stor tegneblokk, en stor pakke med 100 ballonger, en stor pose twist og 5 små lommespeil med Snoopy på som jeg skal gi til barnehjemmet. Til fostermor som har tatt seg av prinsessa en stund kjøpe jeg en billig med god parfyme. Til kontoret kjøpe jeg en eske konfekt. Jeg har enda en eske konfekt som jeg ikke vet hva jeg skal med. Kanskje spiser jeg den selv før jeg reiser av ren spenning i påvente av flyreisen. Hehe.

Nei nå må jeg jammen sove.

Tsk! Det er meldt 8 grader i Beijing på fredag og 18 grader i Changsha på søndag når vi kommer dit. Deilig!

February 21 2007
Tomorrow I’m leaving.
Well, now the time is soon come for me to go to China. It’s totally incredible. February 22 came very fast. It’s past midnight, so it’s now the 22nd. But I will sleep now, and therefore it’s tomorrow the 22nd I’m going. The plane leaves at 2.55 pm for Oslo, and the next flight goes to Copenhagen, and that leaves at about 6 pm.This evening, first a friend who has adopted from China before called, and it was so nice. She wished me good luck on the trip. My in-laws called too, and then my bad mood was like blown away. Because I’ve been in a roller-coaster mood today.This morning I was sitting alone and only thinking of how much I’d miss the two who are staying back home when I leave. Finally I was so sad I had to go for a ride. I ended up at a mall because I had to buy something there for the trip. There was no end to how many you have to give a gift to in China. But when I came into the mall I called my husband and had only one sentence I wanted to say. And it was as follows, - I DON’T want to go to China!
It wasn’t that I didn’t want to pick up our little Princess. I just didn’t want to leave those I have here at home. After a long conversation with my husband who is always ready to listen to my venting, I was in a much better mood. I got what I had to buy. But when I came home again, my mood went down anew. But like I said, it was much better again after two very nice calls tonight.I mentioned gifts, and that’s gifts that the asylum is getting. And that’s great and not to mention right I think. But someone had bought gifts for the director, to Notarius, to others at the adoption agency and to any foster mothers there might be. I think that was maybe a little much. So we called Adopsjonsforum for advice there. She said that it wasn’t usual to give to the director or others working at the offices, but one could perhaps buy chocolate or something for the office, she said.I bought two packets with many colour crayons for the asylum. I also bought a big drawing pad, a big packet with 100 balloons, a big bag of Twist and 5 small pocket mirrors with Snoopy on that I’m going to give to the asylum. To the foster mother who has taken care of the princess, I bought a cheap but good perfume. For the office I bought a box of candy. I have yet a box of candy which I don’t know what I’m going to do with. Maybe I eat it myself before I go of pure excitement awaiting the trip. Hehe.No, now I should really sleep.Tsk! It’s been forecast 8 degrees in Beijing on Friday and 18 degrees in Changsha on Sunday when we get there. Lovely!